MYHRE fluefiske

Guideline-Cup, Kristiansand

Mon, 30 Apr 2012 06:30:00 +0000

Første G-cup stevne over to dager er avviklet i Kristiansand.

Mange solide prestasjoner. Skyhøyt nivå lengdemessig.

For min del en helt grei affære, med litt over 35 meter på TROUT, og litt over 42 meter på SEATROUT. Første gang jeg konkurrerte på øvelsen SEATROUT.

Testet ut ny Loop line på sistnevnte øvelse. Valgte denne gangen å beholde hele baktaperingen og 5 meter av original coated skyteline som holding. De mente at jeg kunne ha kommet bedre ut ved å erstatte også den delen med mono på de kasteforholdene som var, noe jeg ser og kan være enig i. På tilsvarende forhold har jeg jo vært i 47-48 meter med mono konfig på en annen line, så at jeg kanskje kunne vunnet noen meter der, kan være riktig. Det er fordeler og ulemper her i forhold til en rekke parametere, men jeg skal erstatte med monoholding på den neste lina, for så å testkaste dem mot hverandre under like forhold, så får vi se.

Det jeg mest kom for, var å "sikre" meg inn på presisjon. Likte meg ikke spesielt godt på vinden der. Må trene på og justere nedleggene mine for de forholdene, ikke minst for at det under NM i Oslo i mai skal kastes på vann. Skal jeg evne å kvalifisere meg blant de 8 som tas ut til øvelsen presisjon under VM, må jeg nok være i finale i Oslo. Håper ikke det toget er gått. Mest opp til meg selv det her nå.

Deltok ikke i LAKS LENGDE. Det er nok en øvelse jeg ikke kommer til å prioritere. Det er Spey 15' jeg kommer til å gå for på 2-hånds fronten. Neste år skal jeg delta på sistnevnte, ikke i år.

I sum var det imponerende kasting som ble levert, av samtlige egentlig. Her er det litt å bryne seg på for utlendingene. Vind eller ei; når det fleskes til her med 40 meter i TROUT (Per Grønberg), 50 meter i SEATROUT (Jan Vidar Josephsen), og 65 meter i SALMON DISTANCE (Jarle Strandberg), så legger vi lista høyt.

Takk igjen til sørlandskasterne og sørlandskomiteen!

Resultatliste

Sluttresultat 5#CUP

Sat, 14 Apr 2012 18:35:00 +0000

Da foreligger sammenlagtresultatene fra årets 5#CUP:

Link til resultatliste

En skapelig affære sammenlagt ble det da likevel for min del.

Presisjonkasting: Nr. 6

Lengdekasting: Nr. 9

All-round: Nr. 8

Nå gjelder det å holde nivået, gjerne øke det, spesielt i utendørs presisjon. Også må jeg få satt lengdene også I konkurranse. Jeg kan ikke holde på sånn. I Oslo kastet jeg ikke bare utenfor fatteevne dårlig, jeg kastet også to til tre kast utenfor sektoren, og det har jeg aldri gjort før.

Når jeg har fått tenkt meg om, er egentlig dette såre enkelt; jeg har jo funnet den langtkastende teknikken som virker for meg. Så når en feiler sånn som dette, så er det fordi kastet ikke er i harmoni. Det som skjer er at en avviker fra handlingsmønsteret sitt, menes at det en gjør "for lite av" i en fase av kastet, typisk forsøkes kompensert i en annen fase, gjerne da "for mye", noe en kommer relativt dårlig ut av i et kast som dette, og som gir store negative utslag. For å trekke en analogi kan du tenke deg at du sitter foran tastaturet på pc'en din. Når du har en person over skulderen din, så skriver du flere feil, har du lagt merke til det? Får å bøte på dette, må du sette deg i situasjonen mange nok ganger, så vil du forhåpentligvis ikke avvike lenger. Du vet jo hva du skal gjøre, ikke sant? Du er jo en racer på "touch".

Jeg tar ikke ut den bevegelsen jeg gjør på trening, får ikke den farten og de buktene jeg er avhengig av, og da faller hele korthuset sammen. Det handler om å "bare gjøre", ikke "å tenke", på sett og vis. Gjør en ikke det, ender en fort opp som en pusekatt, og det, det kan en ikke være i dette gamet. Men... i en av de neste konkurransene skal jeg fleske til. Jeg lover. Frykten for å feile må erstattes av en fandenivoldsk holdning.

5#CUP Kristiansand

Sun, 01 Apr 2012 15:45:00 +0000

Først er det på sin plass å gratulere Næss med ny norgesrekord i lengde etter de nye utstyrsreglene!

For min del vinner jeg metere nå, takket være siste tids jobbing spesielt med linje som omtalt nedenfor under "runding av kastet". Selv om jeg har trukket ganske jevnt nå på trening rundt 33-34 innendørs, så skal jeg si meg greit fornøyd med 31 og 32 i Kristiansand. "Safet" nok en liten tanke, da jeg var i behov av et par kast nå der strekken satt bedre og kastingen generelt over fortonet seg mer som den skulle. Det var verdt turen, i form av fire timers kjøring, stevne, og så fire timers kjøring hjem igjen samme dag. Stevnetrening er viktig.

Presisjonen var skapelig, men ikke mer, 46 poeng. Var litt uheldig der med et par stang ut. Sånn er det. Jeg kommer sterkere tilbake i denne øvelsen, håper å sette det siste i Oslo.

Det er ingen kjære mor å strekke seg langt i disse øvelsene. Det må være fart og trøkk i kastet. Samtidig må teknikken være på plass. Jeg er en kaster som søker det å vektlegge teknikken så langt mulig, og jobber derfor mye med akkurat det. Det kan ikke være FOR pent heller, men fremstår det hele som søplete og lurvete, så avstår jeg gjerne. Noen bruker ordet "pælming" om det vi holder på med i konkurranse. Dette er faktisk langt fra sannheten for de fleste i toppen. De er der fordi de også gjør noe teknisk riktig, om du skulle være det minste i tvil. De som bruker dette uttrykket har nok enten hatt en dårlig erfaring, eller de forstår rett og slett ikke hva som egentlig ligger bak en topprestasjon av dette kaliberet. Gå ut på sletta i totalt vindstille, legg ut målebåndet, og ta frem femmerlina i flyt, så forstår du mulig bedre hva vi snakker om. Det er ikke tilstrekkelig visuelt å "tro" at du kaster 30-35 meter. Det er det kun målebåndet som kan fastslå. Kast i totalt vindstille, og for treningens skyld kan du også gjerne ta noen kast i mottrekk. Etterhvert kan du begynne og gi deg selv 4 minutter. ;)

Takk til sørlandskasterne! Alltid like gjestfrie.

Resultat.

What a feeling!

Tue, 27 Mar 2012 14:00:00 +0000

Du ligger lett foroverbøyd. Trekker den lange speylina rolig opp. Dreier og trekker. Øker på. Kroppen og underarmen slynger speylina inn til en smekker v-bukt. Driften kommer. Ankeret treffer lett, så lett som mulig. Så er det forover, og når alt er riktig, trykker Carron-lina seg forover i lufta til fullt overslag. Slår det i snella også, så er dagen reddet.

Den dype progressive er krevende, men når du har lært deg hvordan den skal tas... what a feeling...

Først var det Scott T2H 13,6 foter og 17 meter. Nå er det Thomas & Thomas 15-foter og 21,5 meter. Like fantastiske stenger begge to, og representanter for det nevnte.

Har du ikke prøvd det, prøv!

Runding av kastet

Mon, 26 Mar 2012 14:35:00 +0000

I konkurranse, når tiden går, ære står på spill, ambisjonene er høye, hodet går på høygir, er det fort gjort på en måte å avvike fra sitt vanlige handlingsmønster. Når det er sagt, har jeg selv jobbet iherdig for å bevege meg fra det hardt innarbeidede fiskemønsteret til konkurransemønster på 1-hånds. Det er faktisk sånn at det er lettere å gå fra større bevegelse mot en nedskalering enn det er å gå fra en kortere bevegelse mot det omvendte. Også er alt så satt hos meg vet du, over så mange år. Det hjelper på at jeg har tatt langlinespey innover meg. Langlinespey og femmerkasting til over hodet er faktisk ikke så altfor langt fra hverandre beslektet.

Gjennom de få årene jeg til nå har hatt fokus på konkurransekastet, har jeg forsøkt meg på flere stangtyper, derav også flere stilarter, jeg har tilført og tatt bort, eksperimentert og eksperimentert.

Skal vi kalle det finsliping? Nja. For å være ærlig har jeg nok måttet gå noen runder med meg selv i forhold til det å være like teknisk korrekt på konkurranse-kastet som på fiskekastet. Her blir du virkelig satt på prøve, og det du før kom unna med av små "avvik", baller fort på seg i et kast som dette til det totalt ødeleggende.

Jeg tenker og har tenkt at jeg skal da for pokker ikke dette ned på 30 meter jeg. Jeg kjenner jo teorien. Og hvorfor kaster jeg så bra på trening? Med all respekt, 30 meter er et langt kast, men ikke med det ambisjonsnivået jeg legger opp til.

For å svare på spørsmålet om hvorfor det går så bra på trening, så er det faktisk sånn at ALLE kaster bedre på trening, av mange årsaker. Det trenger vi forsåvidt ikke snakke noe mere om.

Det siste halvåret spesielt har jeg kastet svært bra. Ja, på trening. Likevel har det vært noe som har skurret, for jeg er ikke stabil nok. Er ganske bestemt på hva det er, nemlig den klassiske at en av og til runder kastet sitt, menes at stangtoppen ikke får anledning til å trekke over sin rette horisontale linje i stor nok grad gjennom kastet.

Disse tingene står jeg og underviser i, disse tingene står jeg og luker vekk hos andre, disse tingene har jeg hatt et bevisst forhold til i mange år. Likevel er jeg bevisstløs i gjerningsøyeblikket...

Jo da, det er jo på det litt mer ekstreme det skal tas ut, men personlig synes jeg ikke at jeg har så mye å unnskylde meg med. Sløvt, rett og slett sløvt. Det er godt da, at noen av de andre kan gi meg en klar melding om at: - "Jo, Jan, du runder faktisk kastet ditt."

Har jeg så løst det? Det kan se sånn ut. Jeg rundet kastet på Lillehammer senest dagen før jeg skrev dette. Det meste annet er nå faktisk på stell, så da var det forhåpentligvis denne grove som var direkte ødeleggende. Toppen gis anledning til å runde og trykke seg for mye ned på hver side. Jeg starter også vanligvis med armen godt horisontalt, og når en gjør det, med tanke på å trekke på stanga, avvente rotasjon, så må en vitterlig trekke lenge nok også, ellers følger en den buen vi alle kjenner, den som viser seg med alle, nettopp, regnbuens farger.

Hvordan har jeg så løst det? Vi snakker om at vi skal opp på hver side, og litt ned i midtpunkt. Selvsagt skal vi det. Godt kjent. Men da får jeg jo virkelig stikke opp også da. Sånn, ja. Det hjalp. Holder høyden også, og stoppen, som faktisk også er viktig oppi det hele, oppleves plutselig som mer definert.

Skal vi så tørre og håpe på mot 35 i Kristiansand? Håper jeg ikke tar munnen for full. Og gjør jeg det, vel så er det bare tilbake på sletta igjen.

Det er relativt enkelt å feilsøke en fiskekaster med det vi kan kalle godt "synlige" feil. Nærmest umulig å feilsøke seg selv eller for den sakens skyld en annen konkurransekaster på dette nivået. Video kan hjelpe. Det å kaste med andre konkurransekastere, og la dem få anledning til å utbasunere hva de selv mener, blir greia. Må du lytte? Nei da, men du skal vite at når det kommer fra rett kant, så bør du det.

Når det gjelder meg og konkurranse, så er det ikke snakk om OM, det er snakk om NÅR. Og NÅR håper jeg nå snart begynner å nærme seg.

Blir vi noen gang perfekte kastere? Nei. Godt på en måte at vi hele tiden har noe å jobbe med. Men disse store brølerne vil jeg ha meg frabedt.

Det mest skuffende med Lillehammer-stevnet, var likevel ikke lengden, for den jobber jeg med, og det vil løsne. Nei, det var presisjonen. Skal jeg ha noen som helst mulighet for å kvale inn i presisjon til Fagernes, kan jeg ikke stå og hive 42 poeng i presisjon. Jeg må nærmere mot tallet 60 som sist, eller bedre. Nå var det ikke så lett i hallen der oppe å bedømme visuelt, men mest av alt var det slurv fra min side under innsiktingen.

Fokus, Jan!

Resultatet Lillehammer lagt ut på ff.net.

MYHREs utstyr til konkurranse

Wed, 14 Mar 2012 07:10:00 +0000

Øvelse Trout Precision 9'

Scott X2s #6

Jeg bruker denne til presisjon fordi den har litt stramhet i seg, samtidig som den flexer litt allerede fra kort til moderat linelengde under kort arbeidsvei. Flexer "akkurat nok" er vel riktig å si. Når jeg kaster presisjon, kaster jeg min drill på forutsetningen om at jeg alltid får full strekk. Denne stanga i nevnte setting hjelper meg litt med det, den tillater meg å være rolig, og den gir god retningsstabilitet.

Øvelse Trout Distance 9'

A. Jensen High Tide #7

Til denne øvelsen har jeg tidligere benyttet litt for utfordrende stenger. Nå er det fullt mulig å kaste like langt med mykere stenger, men jeg føler at stengene da må være riktig bygget, menes ta ut en jevnere kurve. Uansett er det for de fleste kastere ganske vågalt å gå for endel av disse stengene i konkurranse, selv om en kaster langt med dem på trening. Det er det å, i den settingen, være rolig nok, evne å trekke godt på emnet så en virkelig kommer ned. For å sikre seg litt, og for å kjenne trykket litt tidligere, har jeg valgt meg en dansk designet kyststang i #7. Den er stram, men ikke beinhard. Toppen er flexet opp litt (Advanced Helical Taper), uten at den blir slaskete. Føler at denne toppen avslutningsvis bidrar godt til farten ut. Den duger til presisjon også, men personlig vil jeg ha ennå litt mere flex til den øvelsen som beskrevet ovenfor her.

Øvelse Seatrout Distance 10'

A. Jensen High Tide #8

Beskrivelse av denne stangen ligger ovenfor. Til øvelsen Seatrout Distance med line opp til 27 gram, velger jeg den sannsynligvis i åtter. Sjueren leverer lina bra. Det gjenstår å teste hvorvidt åtteren leverer bedre. Jeg har fått åtteren, så den vil bli testet i løpet av de nærmeste dager. Det er en 9-foter. Det går fint, selv om en har mulighet til å bruke 10-foter i denne øvelsen.

Øvelse Seatrout Spey Distance 10' (ennå ikke offisiell øvelse)

Scott S4 #7

Denne stanga er 10 fot. Til overhodekasting på det ekstreme, med tunge liner, synes jeg ikke denne stanga harmonerer så godt. Den relativt mjuke delen (topp og mellomregister), gjør at jeg har forkastet den til øvelsen Seatrout Distance. På vanlig fiskekast med normalvekter er den grei. Til spey derimot, hvor en trekker på stanga på en litt annen måte, og en får litt bedre hjelp underveis mot en rolig, kontrollert og fullverdig oppspenning, kan jeg godt påstå at dette er en av verdens beste 1-hånds speystenger. Men den må trekkes på. Du må være forsiktig, så du ikke risikerer å "ta toppen". Dette betyr at du må være riktig i blant annet førsteløftet ditt, og helt korrekt i akselerasjonsfasen i innkastet, samt time kroppsstøtet eksakt og med riktig intensitet. Er du for hard på gassen her, så går det rett vest. Kommer du riktig, så formelig eksploderer denne stanga i bunnen. Den er altså krevende, men jeg skal våge meg på den i konkurranse.

Og som jeg gleder meg til å fiske laks med den fremover. Greit med litt avveksling fra 2-hånds. Den liker litt lengre liner denne stanga. Til konkurranse bør den ikke være noe kortere enn 14 meter, altså vektdelen, og til fiske bør du ikke gå for noe kortere enn 12 meter, dette medmindre du bringer vekten litt ned i samme moment. Da lar det seg gjøre å kaste korte bevegelser og med utstrakt topp også med denne. Til fiske har jeg rigget noen Foxtail longbelly liner, og kappet dem til 12 meter (de er ganske tunge ukappet, ca. en klasse over normalen). Til konkurranse har jeg rigget samme type line, egentlig en lett 2-håndsline, på 14 meter, 26 gram. Den går greit, men jeg skulle kanskje ønsket at den hadde denne vekten fordelt over en meter til, altså 15, dette på grunn av utrullingstiden. Vi får se hvordan den går etterhvert. Nå er det ikke sikkert at snake-roll blir endel av denne øvelsen. Det er ikke bare lett å snakerolle 26 gram på en mjuk topp mot full strekk. Når jeg skal tilrettelegge denne lina for nytt kast over høyre skulder, så trekker jeg inn ca. en meter av lina inn i stanga, for så å snake og skyte lina ut igjen inklusive overheng. Da går den greit. Ikke så mye som skal til. Bare fjerne litt av presset på toppen. Det er sikkert kastere som mestrer dette også, ved å evne og ta ut vei gjennom sin snake, spesielt kastere som er veldig godt vant til nettopp kombinasjonene lange tunge liner/mjukere topper, men for en stakkels innarbeidet underhåndskaster (skandinavisk), så er det greit å gjøre ting litt lettere for seg selv.

Øvelse Salmon Spey Distance 15'1"

Thomas & Thomas #10

Jeg har her valgt å forsøke tiern til Thomas & Thomas. Jeg har kastet og kaster endel med Scott T2H, og denne stanga ligner veldig på dem, med sitt dype progressive. Jeg har fått kastet noe med den, mest stående på land, spyttet ut 45 meter fra stranda over høyre skulder her forrige dagen, så jeg ser at den er mulig å kaste på 50 meter uten tvil. Det er denne som får mye av fokuset nå fremover i treningsarbeidet, men jeg rekker nok tvilsomt NM på Burudvann nå i år (2012). Men en skal aldri si aldri. Får jeg trent godt, så kanskje. En ting er å ta det ut bra over høyre skulder, men det skal leveres over venstre skulder i tillegg. Disse stengene er helt fantastiske å kaste med, der de bøyer helt ned i korken når du tillater dem det. Her er det ikke rom for rykk og napp. Rooolig, suuug lina opp av vannet. Gi deg tid til alle kastets faser, så skal du se at det leveres. La kroppen ta inn kastet. Riktige temposkifter. Det gir en helt spesiell følelse når stanga slynger ut mellom 40 og 50 meter med line. Som å kjøre verdens største berg-og-dalbane for første gang. Så får vi håpe stanga tåler belastingen over tid. Skal mye til om en brekker en sånn stang, så lenge en bruker den riktig og den får ta ut sin kurve. Holkene er et typisk sårt punkt med disse belastningene, men jeg taper dem under kasting for sikkerhets skyld. Jeg bruker en Carron-line på 21,5 meter. Går som smør.