MYHRE fluefiske

(Av Jan Myhre)

 

 

I de senere år har fiske i sjøen med flue blitt svært populært, og da spesielt etter sjøørreten. Vi har forholdsvis gode bestander av sjøørret den dag idag, og legges forholdene til rette for det framover, vil vi forhåpentligvis fortsatt kunne glede oss over den relativt gode bestanden.

 

Likevel, mange fluefiskere kommer sjelden eller aldri i nærkontakt med den, mens andre igjen stadig drar fisk.

 

Nå finnes det selvsagt ikke noen fasit som nærmest vil garantere deg fisk, men jeg vil her komme med noen tips, utfra både egen og andres erfaring, for hvordan du lettere kan komme i kontakt med nettopp sjøørreten.

 

Ørreten kan bli svært uforsiktig, og kanskje også helt uoppmerksom på mennesker der den oppdager et stort matfat og jager intenst. Men som hovedregel vil ørreten, uansett hvor du påtreffer den, være en sky og varsom fisk. Grunnregel nummer 1 blir derfor; oppdag fisken før den oppdager deg! Kle deg i naturfarger. Dette er sagt hundrevis av ganger før, men det er forbausende mange som synder på dette punktet. Lurer du på hvorfor du ikke får fisk, så er det en god start å ta av seg den oransje regnfrakken.

 

Hvordan ser fluevesten din ut? Masse skinnende krimskrams? Tape over det utstyret som har store skinnende flater. Tape over beltespenna di hvis den er stor og blank. Legg klokka i lomma. Høres det dumt ut? Det er ikke det.

 

Sjøørretten påtreffer du helt inne på sandstrendene vinter og vår, og ofte på høylys dag. På høsten kan du også ta den inne på strendene, men gjerne da det begynner å skumre. På den tiden bør vi også være litt ekstra varsomme, spesielt i områder med kjente gytebekker. Respekter grense elv/sjø og de aller nærmeste omgivelsene. Om sommeren er det best ute på svabergene, og da tidlig morgen eller sein kveld. Når du står på svabergene, skal du forsøke å stille deg så lavt du kan. Desto lavere du står, desto mer komprimert vil fisken se deg, dette som en følge av at lyset brytes under vann.

 

Personlig foretrekker jeg i startfasen å stå litt inne på svaberget, og altså ikke stupe ut på spissen for på den måten å avsløre meg. De fleste store fiskene har jeg tatt på denne måten. Fisk av de nære områdene først. Så kan du heller bevege deg litt mer ut på spissen etterhvert om nødvendig.

 

Jeg har akkurat vært litt inne på hvor skal du lete etter sjøørreten på de forskjellige årstider. Om sommeren, da du altså gjerne tar den fra svabergene, skal du finne ytterpunktene der den er dømt til å passere, og oppsøk disse plassene gjerne da det er godt driv i vannet. Spesielt på nedadgående har jeg hatt stort hell, men her gjelder ingen fasit. Videre; er det for bølget, er min erfaring at det med én gang blir noe verre å komme i kontakt med den fra land.

 

Hva slags flue skal du fiske med? Helt ærlig? Vi har alle våre favoritter, men egentlig er ikke flua det viktigste! Jeg og mange med meg tar vel likevel kanskje mest fisk om sommeren, høsten og vinteren på streamere som skal imitere sild, eller fluer som har lange hår av ulik type, slik som bucktail, kalv, ekorn, rev. Forsøk også å binde fluer som gir liv. Vi bruker for eksempel mye Marabu. På våren kan du med fordel gå ned i krokstørrelser tilsvarende de du bruker i innlandet om sommeren. Her er det også bra med fluer alla Wolly Bugger eller ulike fluer bundet av rådyr-, eller hjortehår. Prøv deg med en Streaking Caddis, en Muddler Minnow eller lignende flue, og dra den i lange sakte eller raske drag gjennom vannfilmen. BANG!

 

Drag, ja. Mange står og trekker i snøret sitt som en beskjeden skolegutt. Ja, sakte drag til sin tid, men sjøørreten liker fart. Bruk lange, bestemte drag helt bak til hofta med korte pauser imellom i en fast rytme. Ikke trekk snøret helt inn, men legg inn en litt større pause med snøret en 5-6 meter ute før du omsider løfter opp snøret for neste kast. Akkurat når du begynner å løfte, altså når snøret igjen skyter fart, tar den nemlig. BANG igjen! Merk: dette gjelder også om vinteren når det er kaldt i vannet. At du MÅ fiske tregt fordi det er kaldt i vannet, er en liten misforståelse når det gjelder sjøørreten. Du kan også, etter at du har fisket så du har disse 5-6 meterne med line igjen, rulle lina inn (slep) slik at du fisker flua helt inn til land, og kan se om du har følgefisk. Fordelen med å hele tiden holde disse meterne utenfor stangringen, er at du kommer raskere i gang med ditt nye kast, da du allerede har litt vekt ute, og kan klare deg med færre luftkast. I tillegg tillater det deg å stå litt gjemt noe lengre inn på et svaberg. Du bare løfter de 5-6 meterne med line opp fra vannet over kanten av svaberget foran deg.

 

Når skal du begynne inndragningene etter at du har kastet ut? Med én gang. Ihvertfall med et intermediate (saktesynkende) snøre som raskt vil trekke flue og fortom de 10-15 cm under vann som er nødvendig.

 

Noen ganger slår sjøørreten bare til flua, muligens bare for å sjekke om det faktisk er mat, eller...som noen mener...at den forsøker å slå din fiskeimitasjon ”i svime”. Er det klart vann, kan du faktisk se at flua gjør et markant hopp til siden, og du kjenner det selvsagt. Da skal du stoppe den raske inndragningen din, danse litt med flua, og bare smådra i den for å imitere en skadet fisk. Vær tålmodig nå! Oftest tar sjøørreten flua igjen, og du kan gjøre et rolig løft. Der lurte du’n.

 

Generelt gjelder det å ha tålmodighet. Havet kan virke helt tomt for fisk. Sjøørreten er der og slår til når du minst venter det. At du har kastet 200 kast uten å kjenne noe, betyr ikke nødvendigvis noen ting, hvis du bare er plassert på det rette stedet, så kommer den omsider. Sann mine ord. Men du kan jo selvsagt flytte litt på deg også.

 

Dette var noen tips som kan hjelpe deg på veien. Mitt råd til deg er å lytte til de som har erfaring med slikt fiske. Samtidig er det viktig å vite hva du skal styre unna. Er det virkelig sånn at du ikke får fisk hvis det ikke er fullmåne? Er det virkelig sånn at du ikke får fisk hvis det ikke er nordavind? Er det virkelig sånn at du ikke får fisk på lavvann? Er det virkelig sånn at du bare får fisk på lilla fluer? You get my point!

 

Lytt til fornuft, men eksperimenter…

 

Jan.