MYHRE fluefiske

Ørretfiske 21. juni 2008.

(bilder tatt med mobil).

Så var det avgårde på fjelltur igjen.

Denne gangen hadde jeg selskap av Jarle Vaskinn fra Jessheim.

Adskillig mindre vann denne gangen, noe vi forøvrig var klar over før vi reiste. Noe vanskeligere forhold altså, ikke minst også med tanke på syv sekundmeters vind fra vest.

Temperatur i vannet: 13 grader.

Observerte klekkinger i større skala: vårfluer.

Jarle var den som fikk prøve seg først fra øverst i oset.

 

 

 

Det gikk ikke lange stunden før han fikk en liten ørret.

Stor var den ikke, men tatt på tørt, og en begynnelse.

 

 

 

 

Jeg gikk bort på den roligere delen av elven, og begynte å kaste på noen vakende fisk der.

Med hele lina ute driftet, tok den plutselig der ute midt i bassenget på min Vulgata.

Det gjør ikke noe at fisken ikke er av største slag. Det er artig likevel.

 

 

 

 

 

Du får nok vokse deg litt større kamerat.

 

 

 

 

 

På plass litt høyere opp i elva, og tid for en liten matbit.

Her ble det vel også diskutert fluer etter det jeg kan huske.

Men hvem i granskauen var det som tok bildet?

Ja, det var i hvertfall en i granskauen.

 

 

- Ja, sier jeg til Jarle, du får få førstepri på godplassen øverst igjen du da.

- Litt strøm og dypere der øverst, så der passer en fortynget Hear's Ear perfekt. Her har du en jeg bandt i går.

- Takk, sa Jarle. Se nå.

(Jeg tenkte at her går det sikkert på fin fisk med en gang. Mistet en pen fisk på nettopp Hear's Ear akkurat her 3 uker tidligere. En bra plass. Hear's Ear er, og har alltid vært effektiv den flua. Enkel å binde er den også).

 

 

 

Mens Jarle jukset med synkefluer, beveget jeg meg igjen litt ned på det roligere partiet, og slang på en Heptagenia Sulhpurea på krok 14.

Joda, andre kastet vel, og der satt den. En mindre fisk som igjen fikk leve.

 

 

 

 

 

Jeg hadde ikke rukket å ta inn min fisk engang, før han hadde fast fisk på sin Hear's Ear.

- Denna er litt penere!

- Ja, sier jeg, den der ser bedre ut ja.

 

 

 

 

Ja, en helt grei fisk det.

- Tok på andre kastet, sa Jarle. Typisk det.

 

 

 

 

 

Seks fisk ble det, og noen mistet. Fem på døgnflue, og den største på hareørenymfe.

 

Takk for turen, Jarle!

 

 

 

 

Ørretfiske 1. juni 2008.

(bilder tatt med mobil).

Så var første turen til mitt fristed gjennom de siste 20 år kommet for sesongen 08.

Her er jeg vel fremme, etter siste etappe på dårlig grusvei. Med gatedekk og sportsunderstell kunne jeg hatt godt av nyrebelte ved akkurat denne anledningen.

Jeg hadde tatt med meg et par stenger, en selvbygd AV i klasse 4 med flyteline, og en Scott S3 for fiske med RIO Versitip, en variant jeg skulle prøve ut for litt dypere fiske.

Fint og varmt vær var det også. Ikke utenkelig at det kunne foregå noe klekking.

God vannstand. Kunne tenkt meg en liten tanke mindre vann, men det er ikke så altfor langt fra perfekt dette her. Fisker sjelden dette mellompartiet her forøvrig.

Rundt svingen der nede finner man verdens flotteste os, som igjen munner ut i en stor stille vik på den ene siden, mens elva renner videre på den andre siden.

Deilig å høre bruset fra elva igjen.

Og det viktigste av alt; jeg er helt alene.

 

Oset.

Like vakkert hver eneste gang.

Så får vi se da, om det står noe fisk her i dag.

Plassen kan av og til romme større fisk, men vanlig god størrelse er 500-800 gram.

Jeg har tatt kilosfisk her, men har også hørt (røver)historier om svært stor fisk, oftest tatt på mark.

 

Måling av temp hører med her oppe.

Den var 10 grader.

Det skal være mulig å komme på talefot med fisken her da, men ikke nødvendigvis lett.

Ikke spesielt mye som skjer på insektsfronten heller ser det ut for, men men...

 

Jeg har tatt med meg Scott-stanga i #5, rett og slett for å kunne jobbe litt mere uanstrengt med synketippene.

Prøver nemlig ut RIO Versitip, der frontdelen (5 meter) av lina leveres i ulike synkegrader, og skiftes enkelt med løkke-til-løkke-system.

Erfaringen min fra i dag forteller meg vel at dette ikke er et "kastesnøre" sånn sett, men et helt greit alternativ for kortere distanse og dypere fiske. Veldig kjekt, da det følger med 1 flytedel, og 3 synkedeler.

På såpass kalde elver kan det å fiske en tanke dypere utgjøre forskjellen på det å få fisk, og det å ikke få fisk. Fisken er der den, klart den er. Du må bare treffe den.

 

Jeg hadde bundet opp noen nye fluer for anledningen, for det meste døgnfluer i dun og spinner.

Hadde selvsagt også med meg en boks med noe for lavere vannlag, og med litt tyngde i.

Forsøkte meg først med litt tyngre fiske da, fra venstre side av oset, men uten hell. Hvor var fisken?

Hmm...

 

 

Nei, etter også ha trålet over en gang med tørt, uten å se eller kjenne fisk, fikk jeg øye på noen vak borte på stilla til høyre for oset, der borte i vika.

Denne vika er en meget bra plass, men der må det fiskes diskret.

Jeg tok med meg alt utstyret, gikk tilbake og rundt, sånn at jeg kom ned i vika, og også kunne vandre videre for fiske av oset fra høyre side etterpå.

 

Underveis tok jeg dette bildet.

Ligger mye snø igjen på fjellet visst.

Kanskje vi får beholde god vannstand en stund da. Elva blir nemlig under normalår liten ganske tidlig.

Vakker natur da. Fluefiske handler om det også.

 

 

Nå får vi se da.

Hmm... det er noe beskjeden klekking der borte, visst er det det.

Heisan, der var vakene ja. Inni denne lille kroken her. Det står 2 fisk der også, den ene ser pen ut, den andre litt mindre.

Setter på ei døgnflue i dun jeg; Vespertina, krok 14. Vi får prøve det.

Smyger meg innpå. - Vakkert kast, Jan, om jeg får si det selv.

Sånn, der ligger døgnflua pent på vannet... rooolig nå...

 

Der vaket den rett ved siden av... nå kommer den...

Jaddaaaaaa! Fast fisk!

Få ting slår de opplevelsene der, på tørt.

Også med fallskjermflue da, på nærmest stille vann. Moro.

 

 

Ja, se der ja, en halvkilos kanskje. Det var nok den minste av de to som vaket.

Sterk fisken her oppe altså. Villere blir den ikke.

Og så vakker i tegningene og fargene.

 

 

 

 

Jeg lot denne fisken få leve.

Forsøkte meg med noen kast på den litt større fisken, men den var nok borte nå.

 

 

 

Jeg vandret videre, slik at jeg kom inn på osets høyre side.

Begynte der å fiske meg oppstrøms inn i oset. Fortsatt med Vespertina på.

Kastet strømkanten oppover, men det var helt stille.

Men så plutselig, på ei nærmest drukna døgnflue, fast fisk igjen.

 

 

 

Var den en liten tanke større denne gangen tro? Kjennes sånn ut.

Bra med liv i den og. Artig på en firerstang, selv om det ikke er fisk av det største kaliber.

 

 

 

 

 

Joda, en grei fisk. Den tar jeg til stekefisk.

 

 

 

 

 

Fiskespiser. Full av småfisk var den (se under ørreten).

Greit med en Vespertina til dessert. Han har nok ikke sett altfor mange av dem hittil i år.

La ut flua mi på gjellelokket dens her.

 

 

 

 

 

Her et bilde til av ørret og flue.

 

 

 

 

 

Fisken er sunn her oppe, og rød og fin i kjøttet.

Tok med meg denne fisken da, for en liten smak.

 

 

 

 

Flyttet meg litt høyere opp i elven, til ennå et bra utos.

Dette oset rommer storfisk. Det har jeg opplevd flere ganger, og jeg skulle få oppleve det i dag også.

Som vi ser, er det sterk strøm her på denne vannstanden. Måten jeg fisker av dette oset på, er at jeg kaster mot strømkanten på den andre siden, ja noen ganger svært langt forbi også. Så løfter jeg stanga med en gang slik at jeg holder resten av lina unna den sterke strømmen, dette slik at flua ikke stikker inn mot strømmen så hardt og umiddelbart. Flua skyter etterhvert akkurat den farten den skal ha inn mot strømkanten, og da tar den.

Fisken står her, som alltid, der strømmen er svakest, og der maten konsentreres.

Fikk på en halvkilos her også, som fikk gå ut igjen. Flua denne gangen var en fortynget Hear's Ear.

Hmm... kan det stå noe større fisk der borte da?

Jeg dro på litt, bygget opp litt bra lengde, og kastet godt forbi denne gangen.

Åj!!! DEN var pen. Kjente de større slagene fra side til side. Dette var ikke noen halvkilosfisk, nei.

Så røk krokfestet...

De største er alltid de man mister.

Hear's Ear.

Fisket bare 6 timer jeg. Så var det hjem til bikkja. Det holder det.

Jan.