MYHRE fluefiske

(Av Jan Myhre)

Av og til, og når man minst venter det, fester det seg ting og tang (oftere tang enn ting) til fjørfangern, som man helst hadde vært foruten. Dette skulle bli en sånn dag.

Sørvendte bukter er poppis for oss fluefiskere, og der stod vi da, godt planta midt uti, i vadebuksene våres, med goood plass både foran og bak (neri vadebuksene forsåvidt, men jeg tenker nå mest på bukta da). Trodde vi...

Svært ofte er vi  fjørfangerdæljere faktisk landfaste, og kliner da bakoverslengene våres innover land. Her gjelder det å passe på. Ansvaret ligger da klart på våre skuldre. Ingen vil ha en unge i fangern, ei heller ei bikkje, men en kvinnelig badegjest derimot... vel, nok om det...

Snørene, de kommer i hundre, og selv uten krok kan de forårsake stor skade. Det der ska man ikke ta lett på. Likevel... når man står langt ute i ei bukt, med intet annet enn vann rundt seg i flerfoldige timeters avstand, ja så føler man seg litt tryggere. Ikke er man vanskelig å se heller, medmindre glassene er i -10. Og bevegelsene taler vel også sitt tydelige språk om at her kastes det bakover ja...

Vi hadde stått en stund, da jeg i kanten av solbrillene mine registrerte en mannsskikkelse som kom traskandes oppe på land. Vadere hadde'n og, sånne grønne gummigreier til lyska. Jøss, en fisker... han vil sikkert slå av en prat...tenkte jeg.

Nei, traska videre gjorde'n, også tenkte jeg ikke mer på det.

Ikke før jeg brått og uventa kjente "fast fisk". Problemet var bare at fisken dro bakover... ikke en spesielt ny opplevelse egentlig, men når spennet i stanga ble fulgt opp av et høylytt auuuu, skjønte jeg at det ikke var et tre, og ihvertfall ikke en fisk...

Neida, her hadde smurfen (nå passer det å nevne at jeg seinere fikk vite at han var en pensjonert oberst) gjort "venstre om marsj" han, og krysset ut i bukta bak oss. Snakk om å gå inn i et minefelt da!

Også gikk'en fordundre meg på den første vannmina også, og selvsagt måtte det væra min.

Jeg fikk høre at sånn veiving kunne vi ikke ha noe av. Jeg måtte jo væra forsiktig, kan skjønne.

Forholdt meg rolig. Babla vel noen gloser om at her hadde han vikeplikt, og ikke jeg, der jeg vrei kroken gjennom armen hans, og klippte av krokspissen på andre sia. Au igjen.

Men hva dreiv'en med bak der da? Og hvorfor i huleste hadde'n på seg grønne gummisokker hvis han ikke sku fiske? Joda, han sku sanke skjell, det var det han skulle...

Hadde det bare vært Shelldama.......

Pensjonert grunnet -10 i brilleglasstyrke.

Helt om, marsj!

Jan.